Vesla er mer og mer våken. Noen ganger mer våken enn hun selv ønsker, tror jeg. Det eneste som sikrer søvnen er amming, men vi har kommet i en ond sirkel hvor ammingen skjer for hyppig, måltidene blir for små, søvnen for kort, og den lille magen har derfor konstant noe å jobbe med og det kan gjøre vondt. Det har gått i amming og skrik.  Harriet har forlatt vektkurven sin og startet å klatre på den som ligger over. Ja, så nok mat får hun. Mor derimot har verken tid til å spise, drikke eller gå på do. Jeg tror man nesten kunne se dette på meg der jeg satt hos helsesøster med det uvaskede håret og maskaraen fra i går. «Du må ikke slite deg ut», prøvde hun forsiktig. Hun forsøkte seg videre ut i amme-minefeltet, trolig vel vitende om at det hun skulle anbefale kunne slå ut begge veier hos den halvslitne moren som satt foran henne. Hun ville vi skulle bytte ut et av måltidene med flaske. Bare slik at jeg kunne få litt hvile. Pappaen kunne gi og jeg kunne kommet meg litt ut av huset. Og kanskje vi skulle prøve smokk? Jobbe litt med å få den til å sitte slik at hun kanskje kunne roe seg ned med noe mer enn puppen.

Jeg som ikke fikk til amming med Helmer, er selvfølgelig livredd for å gjøre noe som tuller det til. Men helsesøster forsikret meg om at å bytte ut et måltid ikke ville ødelegge melkeproduksjonen. Dessuten ammet jeg allerede alt for ofte. Takk kjære helsesøster. Trodde jeg skulle begynne å gråte der jeg satt. Det føltes som en enorm lettelse. Jeg var på vei ut i grøfta, og alt som skulle til var et flaskemåltid og en smokk. Heldigvis tar hun flaske som bare det, men smokken jobber vi med. Jeg vet ikke hvor mange tips jeg har fått på snapchat og instagram , haha! Smokk engasjerer stort og de små er rimelig kresne har jeg skjønt. Etter å ha testet 5 forskjellige typer, tror jeg vi endelig har funnet en fin match for Harriet. Så får vi se. Den sitter ikke alltid like godt, men jeg har lært at det hjelper å legge kosekluten over smokken for å holde den på plass og det har vært suksess for oss. I dag, herrejemini….så ga jeg henne en flaske, bysset med smokken og kosekluten, og ja …nå har hun altså sovet i TRE timer (*klype seg i armen*). Jeg skulle egentlig ut og gjøre noen ærender, men nei…denne dagen skal bare nytes og kreftene skal innhentes. Helt herlig!

Til slutt må jeg bare skryte litt av Helmer. Verdens beste storebror, altså. Det har vært mye skrik og slitne foreldre, men Helmer er bare så forståelsesfull. Han hopper rundt med ballong for å underholde Harriet, og han bysser vogga når hun ikke vil sove. Fire år og passer på lillesøster. Ikke et stygt ord når hun gråter, bare bekymring for om hun har vondt eller trenger mer mat. Jammen er Harriet heldig som har en storebror som han <3

Denne bloggen har ikke kommentarfelt, men skriv gjerne til meg under innleggene på instagram (link her) eller facebook (link her), så svarer jeg der :-)